Jeg tror de fleste som har barn har bakt kake sammen med dem. I oppskriften står det gjerne antatt tidsforbruk. Som regel går jeg langt over den tida. Fordi jeg koser meg så veldig. En dag sto vi og skulle lage gulrotkake. Fra bunnen av, med kefir og det det hele. Tida gikk kjempefort helt av seg selv. Vi ble begge oppslukt av prosessen. Etterpå, da kaka var ferdig, slo det meg hvor mye lenger tid vi alle bruker på å bake ei kake, enn på å spise den. Da tenker jeg at det er avgjørende viktig å ha det så bra som mulig i prosessen, og å ha fokus på å gjøre prosessen så givende som mulig. Kaka vil jo bli som alle andre gulrotkaker. Hverken mer eller mindre. Mens prosessen kan gi unikt samvær, samspill og livsglede. Den er annerledes hver gang. Det er enkelt og greit min gulrotkake-teori.
MÅL GNÅL
Det er mye snakk om å sette seg mål. Både bedrifter, organisasjoner og personer tutes øra full av hvor viktig det er å sette seg mål og delmål. Noen ganger har det noe nesten religiøst over seg denne messingen om mål, målstyring, målbevissthet. Det er ikke uten grunn. For jeg har erfart i livet at å sette meg mål har vært fint for meg. Det har bragt med til steder jeg ellers ikke hadde kommet til, og skapt resultater som ikke hadde kommet uten et mål. Men, jeg har behov for å nyansere dette litt. Å sette meg mål har for meg mer blitt et virkemiddel, enn et mål i seg selv. Et mål angir en retning. Det setter i gang spennende prosesser. Men, ofte har jeg erfart at det er selve prosessen som har gitt meg mest. Det er i prosessen jeg har fått kompetanse som jeg kan bruke i andre prosesser senere, på vei mot andre mål.
Noen ganger kommer jeg simpelthen ikke i mål i det hele tatt. Men jeg har hatt en spennende prosess, som har bragt meg erfaringer jeg ellers ikke ville fått.
GRAND PRIX KOMMENTATOR
Det er ingen hemmelighet at jeg er over gjennomsnittet opptatt av verdens eldste TV-show Eurovision. Etter at Rybak vant i 2009 satte jeg meg som mål at jeg skulle bli kommentator for Eurovision. Jeg satte meg en frist på fem år til å komme meg i mål. Men jeg er fortsatt ikke kommentator, og jeg tror ikke jeg blir det heller. Men den gulrotkaka der er ikke så viktig for meg. Det er prosessen som har vært så gøy. At jeg satte meg dette målet gjorde at jeg begynte å blogge om Eurovision, jeg ble skribent for nettsteder, og etterhvert ble jeg invitert til ulike medier for å kommentere hver gang det var en nasjonal eller internasjonal finale. Jeg har fått sitte i God Morgen Norge studio sammen med Ulrikke, jeg har fått sitte i TV2 nyheteskanalen sammen med Hanne Krogh dagen etter en finale, jeg har fått lov å bli intervjuet midt i Oslo Spektrum under finalen i 2019. Alt dette har vært bare så utrolig moro, og det har bragt meg til København utkledd som kokk på dansk TV med plakaten “I feed you my love” i 2013. Det har gitt meg kontakt med en haug av fantastiske mennesker jeg ellers ikke hadde møtt. I 2020 fikk jeg stå på scenen som oppvarmer før MGP.
Ingenting av dette har vært mitt mål. Alt har kommet som et resultat av prosessen mot målet en gang å bli kommentator. Et mål jeg neppe noen sinne oppnår, og det plager meg virkelig ikke. Men målet var et virkemiddel for å få i gang andre spennende prosesser.
SLIKK DEIG
I foredragene mine snakker jeg om å slikke deig. Når jeg baker gulrotkake slikker jeg deig. Den er som regel bedre enn den ferdige kaka. Vi må slikke deig i livet. Livet er stort sett prosesser på vei mot store og små mål. Så er det så klart deilig å nå mål. Det er lite som kan gi en like intens lykkefølelse. Men mål er til for å justeres de også. Livet er en prosess. Uansett hvilket ord du setter foran -liv. Arbeids-livet er stort sett prosess, privatlivet er stort sett prosess, seksual-livet er stort sett prosess, privatlivet er stort sett en prosess.
Jeg håper de som løper maraton-løp i tre, fire timer liker å løpe. De løper tre timer, for å bruke brøkdelen av et sekund på å passere målsnora.
Når vi baker kake så bruker vi mye mer tid på å bake en kake enn på å spise den.
La oss derfor i vårt firma, i vår organisasjon, i vår familie, i våre liv ha litt mer fokus på ha en så livsbejaende og fin prosess som mulig, framfor kun å ha fokus på målet.
Målet for livet er klart for de fleste av oss. Det er en marmor-stein hvor det står:
Her hviler Anders Martinius Tangen. F.29.3.1967-D (en dato veeeeeldig langt inn i framtida)
Men det er ikke start-datoen eller sluttdatoen for livet som er interessant.
Det er det midten.
Bindestreken mellom de to datoene som er livet og prosessen fra start til mål.
Derfor, la oss alltid slikke deig.
