I går leste jeg intervju med advokat Svein Holden. Du vet han rolige fyren uten hår som var aktor i 22.juli rettssaken, og nå er forsvarer for Tom Hagen i Lørenskogsaken. Det var konfronterende lesing. Det har fått meg til å gjøre meg noen tanker som jeg deler her.
Svein Holden sier i intervjuet at han som barn spurte om å få lov til å vaske klærne sine selv. For da ble de vasket riktig, og han kunne legge dem så pent som han ville i skapet. Med tellekanter. Han har ord på seg for å være av jurist-standens største petit-metere. Han fortalte at han under 22.juli rettssaken fulgte sitt eget tidsskjema, nesten uansett. Han dro hjem til barna klokka 17.00. Som han sier: – Jeg må gå, for jeg skal hjemme å spille blokkfløyte med jentungen.
Samtidig som han drar hjem tidlig for å spille blokkfløyte, så har han en forbløffende karriere og er en høyt aktet jurist. Hvordan får han til alt dette, og samtidig virke så rolig?
Svein Holden selv har svaret:
Jeg gjør en ting av gangen. Så gjør jeg det jeg holder på med så skikkelig at jeg kan være veldig rolig i hodet etterpå, og vite at den oppgaven er løst så godt jeg kan. Så kan jeg gjøre noe annet etterpå.
For meg er dette en utrolig viktig påminnelse av at jeg noe bortimot har mistet evnen til å gjøre én ting av gangen. Jeg har laget meg et spørsmål som jeg har begynt å spørre meg:
-
Hva holder du på med akkurat nå?
Svaret mitt skremmer meg av og til. For sannheten er at jeg noen ganger ikke aner hva jeg holder på med. Sitter jeg og leser på mobilen, leter jeg etter informasjon, driver jeg research, slapper jeg av, er jeg i lek med datteren, eller sitter jeg og tenker fritt? Veldig ofte er svaret på hva jeg holder på med et kaos. Jeg holder på med alt og ingenting.
Som gestalt-terpeut og coach er jeg opptatt av hvordan vi mennesker organiserer inntrykk i figur / grunn. Det betyr at det vil være én ting som fyller oppmerksomheten min, og det skyver da alt annet i bakgrunnen. Når jeg ikke helt vet hva som er min figur, eller hva jeg faktisk holder på med, blir tanken uklar og kroppen stresset.
Jeg har en CD med Per Peo Olsen med ulike avspennings-øvelser. En av favorittene mine innledes med: – Nå skal du si til deg selv at du nå vil bruke 30 minutter på avspenning. Det er det du skal gjøre nå. Så kan du fortsette med dine andre oppgaver etterpå.
I boka “Hjernen er stjernen” skriver Kaja Nordengen at multitasking er en illusjon. Hjerneforskning viser at hjernen ikke håndterer mer enn en oppgave om gangen. Den kan riktignok veldig raskt bytte fokus fra en oppgave til en annen. Men den klarer bare én tanke, en prosess.
I gestalt er vi opptatt av å avslutte noe, før vi gjør noe annet. Det er ikke det vi er ferdig med som stresser oss, men det vi føler som uoppgjort eller ugjort. Å gjøre en ting av gangen er en god øvelse i å avslutte. Nå har jeg holdt på med dette, men nå skal jeg gjøre noe annet.
Etter å ha lest intervjuet med Svein Holden har jeg faktisk fått litt lavere hvilepuls, og blitt mer effektiv. Samtidig som det har gitt meg mer tid og overskudd til å gjøre såkalt “ingenting”.
Så mitt lille tips til deg er: Spør deg selv, Hva holder jeg på med akkurat nå?
Er svaret uklart, eller veldig mange ting på en gang, så hjalp det i alle fall meg å forsøke å bli mer klar over hva jeg holder på med akkurat nå.
Leker jeg sirkus med jentungen, så er det det jeg gjør akkurat da. Det lar seg faktisk ikke på vellykket vis kombinere med å høre Corona-nyheter på radio, eller å tenke på nye måter å holde foredrag på.
Hva jeg holder på meg akkurat nå? Jo jeg er i ferd med å avslutte denne artikkelen. Så skal jeg ut å gå i 30 minutter, mens jeg tenker på innholdet i et foredrag jeg skal holde for Nito i neste uke. For jeg takler at kroppen min gjør én ting, mens hodet gjør noe annet. Det går bra.
Hva holder du på med akkurat nå?
