Tenk at Drillo og jeg skulle ha såpass mye til felles. Han som er selve fotballen i Norge. Og jeg som har ball-skrekk. Når jeg ble tatt ut til et lag på barneskolen, så fikk det laget en spiller ekstra. Kun fordi jeg var der.

 
 

Jeg ser i Dagbladet i dag at Drillo og jeg deler mye av de samme verdiene og filosofien. Nå skal jeg innrømme at Camus-filosofien er ukjent for meg, men den skal utforskes. Derimot er Jean Paul Sartre inspirerende i mitt liv.

I denne artikkelen står det:

 

««Sett deg et mål i livet og du er fortapt».

I sin spede akademiske ungdom var det ifølge den nye boka mottoet Egil Olsen tok. Det har fulgt ham livet igjennom.

– Sartre og Camus var helter på franskstudiet. Det handlet om eksistensialismen og det at du lever her og nå. Om du setter deg et mål i livet, glemmer du å leve her og nå.»

Dette er viktig for meg også. Både som menneske og gestaltterapeut. Selv om setningen er litt brutalt formulert. Jeg tenker:

  • Jeg er ikke kommet til kloden for å oppnå noe spesielt, men heller være noe spesielt. Og det gir seg selv, for vi er alle skapt spesielle. Eller kall det gjerne unike.

  • Jeg vil for all del ikke gå glipp av flotte ting underveis mot målet fordi jeg stirrer blindt på målet der framme.

  • Jeg søker ikke det perfekte, for livet er imperfekt.

 
De som har sett foredraget mitt «Optimist – for sikkerhets skyld» kjenner min gulrotkake-teori. Å spise kaken tar så mye kortere tid enn å bake den. Derfor vil jeg nyte prosessen ved å bake sammen med Marie, og slikke deig og ha det moro underveis. Det er viktigere for meg enn hvor god kaka blir.

Så, for balansens skyld: Mål er viktig. For uten mål om å bake blir det heller ingen bake-prosess. Men målet må ikke bli det eneste og viktigste målet. Løper du maraton, så håper jeg du liker å løpe og trene. For tenk hvor mye lenger tid du bruker på det, enn på å passere mål-linja.

 

 

Paradokset og det flotte er at jeg tror at sjansen for å nå det målet du måtte ha øker om en har det fint underveis, og nyter «her og nå» i prosessen. Da blir kaka bedre. Det er jeg helt sikker pp.

Men, det er greit Drillo. Da er vi alle fall to som deler denne tankegangen. I en ellers mål-styrt og måle-fiksert kultur.

Og, forresten det kan jo hende du blir 108 år og dermed har 30 år igjen å leve. Men, jeg ville ikke satt meg det som mål ????

 

https://www.dagbladet.no/sport/jeg-har-ikke-veldig-lenge-igjen/72783228?fbclid=IwAR0Tm-0B5cvM1A80b7emhyo9BVsCEn0NF0rA4BfX61G91HHL0dTch45Hwj4